Global oppvarming

Salud!
I dag skal jeg forklare drivhuseffekten i liten skala.
Utstyret brukt for eksperimentene er:

Del 1: Drivhuseffekten

· Kamera

· Notatblokk
· Kokeplate
· Glasspanne
· Lampe
· 2 x plastboks (like store)
· Plastfolie
· 2 x termometer

Del 2: Smelting av is

· Lampe
· 2 x plastboks (like store)
· 4 x isblokk (like store)
· 2 x halve murstein
· Kamera
· Notatblokk

Del 1: Drivhuseffekten

Denne glasspannen emulerer atmosfæren. Hvis jeg holder den opp mot lyset her, ser vi at i likhet med atmosfæren slippes nesten alt det synlige lyset gjennom.

Jeg skrur så opp temperaturen på en kokeplate. Med bar hånd føler jeg det meget varmt.
Med glasspannen over føler jeg ikke varmen i det hele tatt. Vi kan tenke oss at lyset vi så tidligere er sola, og kokeplata er jorden. Det synlige lyset er kortbølget og har mye energi. Det slipper derfor lett gjennom atmosfæren, og glasset.

Når det treffer jordoverflaten varmes den opp og sender ut langbølget varmestråling med mindre energi. Veldig lite slipper gjennom atmosfæren, eller glasset, og det reflekteres om og om igjen. Resultatet er saunaen vi kaller jorda. Dette kaller vi drivhuseffekten.

La oss prøve et lignende, men mer korrekt eksempel. Jeg har plassert to like store plastbokser ved siden av hverandre. I hver boks er det et termometer. De viser nå begge temperaturen i rommet, 22°C.

La oss late som dette er to planeter tilsvarende Jorda, og gi en av dem atmosfære ved å legge gjennomsiktig plastfolie den. Vi tenker oss at dette er drivhusgassene som vanndamp, karbondioksid, metan o.s.v.

Vi gir så de to planetene en moderstjerne: denne bordlampen. Min hypotese for dette eksperimentet er at grunnet innstengingen av langbølget stråling vil vi se en synlig forskjell mellom temperaturene hvor det er en klart større økning i temperaturen til boksen med atmosfære.

Etter kun en halv time er forskjellene klare. Den atmosfæreløse plastboksen har steget til 23°C, altså en én grads økning etter den fikk en stjerne. Boksen med atmosfære har derimot steget med hele fem grader, til 27°C.

Vi kan så konkludere at hypotesen var riktig, og vet nå hvorfor jorden og drivhus blir varme.

Del 2: Smelting av is

Kloden blir varmere, og havstanden øker. Det påstås at is som smelter på land vil utgjøre en større trussel fordi havet vil stige mer for landis mot is med samme volum i vannet. Fra isen slippes det også ut innestengte drivhusgasser. I sjøen absorberes gassene i vannet, og slippes ikke ut i atmosfæren. Men det er havnivå påstanden vi skal teste nå.

I plastboksene har jeg plassert to mursteiner. Jeg har lagt to isblokker på en av mursteinene og to like store isblokker med siden av den andre som skal representere land-is og vann-is, så fyller jeg opp med vann til den avmerkete kanten i hver av plastboksene.

Min hypotese er at vannstanden i boksen med isen i vannet vil øke minst fordi der tar allerede isen opp del av volumet til vannet.

Etter en halv time har isen smeltet og vi kan bruke et ark til å måle hvor mye vannstanden har økt. Til ingens overraskelse økte vannstanden mest i boksen med land-is.

Vi kan derfor konkludere at hypotesen nok en gang var korrekt, og land-is utgjør en større trussel for verdens vannstand.

I dag har jeg sett på lys gjennom spektroskop. Jeg har gjettet på forhånd hva jeg ville sett og sammenlignet det med resultatet. Det gikk som så:

** Bildene er ikke nøyaktige representasjoner av spektrene eller spektrallinjene, og burde tolkes som illustrasjoner for å representere spektral-typen.

Stearinlys:

Hypotese: Jeg trodde det ville være et sammenhengende spekter fordi flammen har et fast stoff som emisjonskilde, i likhet med glødetråder i en lyspære.

Resultat: Det var svakt, men jeg er ganske sikker på at jeg så et sammenhengende spekter. Om det var noen svarte linjer som i et absorpsjonspekter ville det vært resultat av forstyrrende lyskilder eller gasser.

Glødelampe:

Hypotese: Jeg trodde jeg kom til å se et sammenhengende spekter i likhet med stearinlys, fordi det er et fast stoff.

Resultat: Jeg så noe som kunne klassifiseres som et stort emisjonspekter til en gass. Et større spekter enn neon. Det kan også ha vært et like stort absorpsjonspekter. Resultatet er inkonklusivt, men jeg tror glødelampen på toalettet var et lysstoffrør i forkledning. 

Lysstoffrør:

Hypotese: Jeg antok her at jeg kom til å se et lite emisjonspekter, ettersom det var en gass.

Resultat: Jeg så et lite emisjonspekter som jeg trodde, det var antageligvis en heliumlampe.

Magnesium:
Hypotese: Jeg var litt usikker, men antok at det kom til å være et absorpsjonspekter fordi lyset måtte gå gjennom en gass skapt av å brenne den. (MgO, magnesiumoksid). Jeg lurte også på om det kunne vært et sammenhengende spekter, men var usikker.

eller 

Resultat: Det var et absorpsjonspekter. Fordi mye av spektrumet til brennende magnesium er utenfor det synlige spekteret og under UV-delen kan det være farlig å se på.

Sollys:

Hypotese: Jeg trodde jeg kom til å se et absorpsjonspekter fordi sollyset måtte nå gjennom vår sodium-rike atmosfære for å nå øyet mitt.

Resultat: Dette viste seg å være riktig. Det var overskyet, og for mørkt for å si nøyaktig hvor absorpsjonslinjene var, men man kunne skimte noen mørke linjer svakt gjennom spektroskopet, så det burde være riktig.

Hei igjen! Til helgen gikk jeg ut og sammenlignet to økosystemer for å finne likheter og ulikheter. Utstyret jeg brukte til dette var:

• Canon EOS 5D mark II (Kamera)
• Canon 24-105mm F/4L IS USM (Objektiv)
• Notisblokk (og penn)
• Og en botanisk ekspert (Pappa)

Område 1:

Det første økosystemet var plassert kun meter fra Lierelva ved Gullaug. Resultatet av dette var at det var et veldig vått område. Skogen starter ved et boligområde og ender i en elvebredde der den tones ned til å bare bestå av siv. Det var en edelløvskog, som man finner kun i tempererte, våte områder mellom Oslo og Trøndelag. Den er i klimaksfasen. Denne typen skog er en av skogene med mest biologisk mangfold i Norge. Det er for vått for at granen trives, men mange andre planter gror og det er derfor et produksjonsrikt område.

De vanligste tresortene i området er ask, lønn, bøk, svartor, alm, hassel, eik og lind. Noen av tresortene jeg fant var svartor, gråor, hassel og bjørk.

Under er en organisert liste av biotiske og abiotiske faktorer:

Biotiske faktorer:

• Trær – svartor, gråor, hassel, bjørk.
• Annet planteliv – Gress, brennesle, breiner, mose.
• Dyreliv – Mygg (Det er egentlig det mest artsrike omeråde, men vi så lite)

Abiotiske faktorer:

• Leire
• Elv (vann)
• Jord

Det første vi ser her er brennesle. Denne vokser mest bare i næringsrik jord, og foretrekker en pH-verdi annerledes enn den man typisk finner i edelløvskog. Men gjennom området går en nedtråkket sti som har økt tilgang til leire, som brenneslen liker.

Om menneskelig aktivitet skulle stanses, ville bladene på bakken tilføre jorden næring og gjort bakken fruktbar. Da ville brenneslen fortreges ettersom skogen tar over stien.

Her ser vi svartor. Or vokser typisk i fuktige områder, ofte langs bekker og elver. Her ser vi også symbiose; en slyngplante har nytte av å få vekststøtte for å få mest mulig sol på bladene, og svartoren bryr seg ikke. Denne typen for symbiose kaller vi kommensalisme.

Etter dette har vi bjørk. Som en liten digresjon er det norges nasjonaltre, og den vokser villig i løvskog som denne, men også mange andre steder, blant annet helt opp til tregrensa. Den vokser i nesten alle biotoper, men ville hatt problemer i en typisk granskog, blant annet på grunn av sur jord.

Jorden her er ikke sur, ikke minst som resultat av at mark, en nedbryter, drar ned bladene vi ser i gresset her for å spise, noe som bidrar til dekomponering og jordforbedring.

I dette bildet ser vi en breine, en typisk underskogsplante. Denne norske underarten av breine (en av over 12 000 globalt) trives der det er fuktig og skyggefult. Den store tettheten av blader gjør den til en effektiv produsent.

Så har vi hassel. Et nøttetre som vokser nesten overalt.

Vidre har vi gråor. Gråor er litt vanligere enn svartor, men vokser ellers på de samme stedene.

Om 20 år vil denne edelløvskogen være temmelig lik slik den ser ut i dag. Forutsatt at det ikke er menneskelig aktivitet, vil stien gro igjen og brenneslen vil forsvinne. Ellers, ettersom området har nådd klimaksfasen vil lite være endret.

Område 2:

Det andre økosystemet er en gråsone mellom primær og sekundær suksesjon. Det er et sandtak som opplever pionervekst samtidig som frø blir blåst over fra skogen rundt.


Biotiske faktorer:

• Trær – hassel, furu
• Annet planteliv – Sneller, kløver, rødkløver, gullris, løvetann, hestehov.

Abiotiske faktorer:

• Sand
• Stein

Området var under fjell dekket av blandingsskog, før det ble gravet ut. Så ettersom det ikke har vært planter under her før kan vi også si at det er primærsuksesjon. Mens mennesker har gravet seg innover, har de tidligst utgravde områdene opplevd denne veksten.

Vi kan fra disse furu trærne på utkanten av sandtaket telle kransene (og derved ringene og alderen) at de har fått vokse i ca. 5-6 år.

Frø fra planter har blåst over fra skogen i utkanten og lagt grunnlag for yngre trær, som for eksempel dette hassel treet.

Planten som gror her er i familien sneller. Denne planten kan vi se er relativt simpel i design, og kan dateres tilbake til karbon tiden. På denne tiden ble de så høye som 30 meter. Et levende fossil. Dette er en pionerplante, og den bidrar til å legge røtter i sanden. Dette gjør det mulig for andre planter å gro i et område som ellers ville erodert.

Dette er gullris, eller solidago. Denne regnes som en plage blant mange i Norge, fordi den fortrenger oprinnlige arter, og truer derfor det biologiske mangfold til en viss grad. Den var originalt brakt hit som hageplante fra USA.

Her ser vi tre planter. Øverst til venstre har vi hestehovblader. Nederst til høyre har vi kløver og nederst i midten har vi løvetannblader. Tre villige planter. De bidrar også til å binde jorden og hindre erosjon. De tiltrekker insekter, som vil etter hvert vil spre plantene og tiltrekke seg større dyr.

Får området fortsette å gro i fred vil vi antageligvis om 20 år være på vei til å bli en blandingsskog igjen. Det vil bli mer hassel, furu og bjørk. Det vil også antageligvis bli mer vegetasjon som liker sandholdig jord som for eksempel løvetann og tistel. Det vil ikke være noe tett skog enda, men betinget at det får det fortsette å gro i fred gror den igjen etter hvert.

De to områdene, edelløvskogen og sandtaket har lite til felles. De er i grunn kontraster til hverandre. En i pionerfasen og en i klimakasfasen. En ved vann og en i sand. Forutsatt at sandtak-området får fortsette å vokse vil det etter hvert ligne edelløvskogen, men på grunn av jordsmonnet vil det komme flere nåletrær som f.eks furu og det vil forbli en blandingsskog i lang tid etterpå.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Snellefamilien

http://en.wikipedia.org/wiki/Goldenrod

http://en.wikipedia.org/wiki/Fern

http://ndla.no/nb/node/5438?fag=7&meny=30

http://no.wikipedia.org/wiki/Edell%C3%B8vskog

http://snl.no/edell%C3%B8vskog

Naturfag boken

Orwellian Ulvekultur

Ulven er kanskje det mest myteomspunnete  dyret i dyreverdenen. Det er mye falsk informasjon og frykt som omringer dette rovdyret. Både de for og i mot øking av ulvebestanden i Norge har sterke meninger om saken, og som resultat av dette har debatten vært meget kontroversiell.

Jeg mener at ulvebestanden burde økes. Ulver og mennesker kan leve sammen, noe som har blitt bevist i USA gjennom reintroduksjonsprogrammene i Yellowstone og andre steder i den Amerikanske vesten. Dette er også ofte ranch-omeråder.

Et enda bedre eksempel er Canada hvor det fortsatt lever 50,000 – 60,000 ulver. Kun en person har blitt drept av ulv i Canada siden århundreskiftet, selv om regjeringen også tror det kan ha vært en bjørn. I kontrast døde 11 Canadiere av allergisk reaksjon til vepsestikk samme året og mellom 60 og 70 Canadiere blir truffet av lyn hvert år.

Ulver er en absolutt ørliten fare for mennesker. Men de er uansett en fare. En tam ulv tilvendt mennesker, eller en ulv med rabies kunne funnet på å angripe et menneske. Noe vi så eksempel på i fjor i Sverige, da tamme ulver i en zoo drepte en dyrepasser. Men en ulvebestand i Norge ville ikke være tam, eller bli tilvendt mennesker der de vokser opp i skogsmarken, og rabies er utryddet fra Skandinavia.

Hovedproblemet med ulv er at de dreper husdyr. Men hvor stort problem er dette egentlig? Bonder har lenge måtte takle med værre problemer. Vær, sykdom og til og med menneskelige tyver. I USA har ulver til og med vist seg å være til nytte for bonder, ettersom de dreper og kontrollerer bestanden til mindre rovdyr som for eksempel coyoter, i følge en studie gjennomført av Oregon’s regjering. Oregon er en stat som i 1990 reintroduserte ulven. I de få tilfellene ulv angriper sau blir bøndene kompensert tilbake av regjeringen. I Norge er det ikke coyoter det er snakk om, men jerv.

(Informasjon basert på dobbel-bekreftet statestikk fra Statistics Canada (statcan.gc.ca), Wikipedia, Oregon Department of Wildlife (dfw.state.or.us) & Yellowstone Wildlife inq. s. 53-54)

Hva er "for ulv", og hva skal skje?

Hei! Jeg er en 17 år gammel Amerikansk-Norsk kunst, fysikk, luftfart og astronomi entusiast. På denne bloggen skal jeg diskutere og argumentere fordelene og ulempene av å re-introdusere ulv i norske økosystem; hvilke farer de presenterer og problemer de skaper for dyrebefolkning og mennesker. Jeg skal også argumentere fordelene de kommer med og etiske problemstillinger angående dette.

Jeg er godt satt inn i temaet. Blant annet kjenner jeg flere ulve-eksperter. Om ikke det, synes jeg ulv er et flott dyr som jeg både har sporet, fotografert og malt. (Under)